Nye regler om psykososialt arbeidsmiljø: dette endret seg 1. januar 2026

To endringer trådte i kraft 1. januar 2026. Arbeidsmiljøloven § 4-3 fikk et nytt andre ledd som lister opp psykososiale arbeidsmiljøfaktorer. Og forskrift om utførelse av arbeid fikk tre nye kapitler: 1A, 2A og 3A.

Den første endringen er en presisering. Forskriften er der arbeidet ligger.

§ 4-3 navngir nå faktorene den gjelder

Hovedregelen i første ledd står uendret. Arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene er fullt forsvarlige.

Det nye er andre ledd. Det gir fire eksempler på hva slike faktorer er:

• uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet
• emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker
• arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighet
• støtte og hjelp i arbeidet

Arbeidstilsynet er tydelige på at ansvaret ditt ikke er utvidet. Direktør Ingvill Kvernmo kaller det «en presisering av et regelverk som allerede har eksistert i mange år». Forarbeidene sier det samme.

Hvorfor gjøre det da? Mange virksomheter kartlegger støy, ergonomi og kjemikalier grundig. Det psykososiale har blitt en trivselsundersøkelse en gang i året. Når loven navngir faktorene, er det vanskeligere å behandle dem som noe uhåndgripelig.

De nye forskriftskapitlene er den viktige delen

Kapittel 1A, 2A og 3A i forskrift om utførelse av arbeid trådte i kraft samtidig. De ble tilføyd ved forskrift 16. desember 2025 nr. 2615. Kapittel 1A gir de generelle reglene. Kapittel 2A og 3A gir egne regler om trakassering og om vold og trusler.

Kapittel 1A har fem paragrafer. Til sammen beskriver de en arbeidsprosess.

§ 1A-1 lister åtte faktorer, ikke fire

Paragrafen slår fast kravet om fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. Så følger listen:

1. uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet
2. emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker
3. arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighet
4. støtte og hjelp i arbeidet
5. mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten
6. trakassering, herunder seksuell trakassering
7. vold og trusler
8. selvbestemmelse og innflytelse i arbeidet

Merk hvordan faktorene er formulert. Både loven og forskriften sier «støtte og hjelp i arbeidet», ikke «mangel på støtte». Det er forholdet som skal vurderes, ikke bare fraværet av det.

Listen samler også det loven fordeler utover flere ledd. Kontakt og kommunikasjon står i § 4-3 fjerde ledd, trakassering i femte, og vold og trusler i sjette. Det eneste som ikke har egen plass i § 4-3, er selvbestemmelse og innflytelse — og det dekkes av § 4-2. Forskriftens liste er praktisk å jobbe etter fordi den står samlet.

§ 1A-2 krever kartlegging som gjentas og dokumenteres

Du skal kartlegge psykososiale faktorer som kan påvirke helse, sikkerhet eller velferd. På grunnlag av kartleggingen skal du vurdere risikoen for skadelig påvirkning, både på kort og lang sikt.

Risikovurderingen skal se på faktorene hver for seg, på hvordan de påvirker hverandre, og på om de samlet utgjør en risiko. Det siste er lett å overse.

Kartleggingen og risikovurderingen skal

• foretas i samarbeid med de ansatte og deres representanter
• tilpasses virksomhetens art, aktiviteter og størrelse
• gjentas regelmessig og ved endringer som kan ha betydning for risikoforholdene i virksomheten
• dokumenteres og inngå i det systematiske HMS-arbeidet

§ 1A-3 til § 1A-5 dekker tiltak, opplæring og medvirkning

§ 1A-3 sier at du skal lage nødvendige planer og sette i verk nødvendige tiltak. Målet er å fjerne eller redusere risikoen. Også dette skjer i samarbeid med de ansatte.

§ 1A-4 pålegger deg å informere de ansatte og deres representanter om risikofaktorene, om tiltakene og om rutinene. Du skal også gi den opplæringen, øvelsen og instruksjonen som et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø krever.

§ 1A-5 fastslår at arbeidstakerne har plikt til å medvirke, jf. arbeidsmiljøloven § 2-3.

Kapittel 2A og 3A krever egen kartlegging av trakassering, vold og trusler

Kapittel 2A gjelder trakassering og annen utilbørlig opptreden. Kapittel 3A gjelder vold og trusler. Begge gjelder alle arbeidsgivere.

Du skal kartlegge forhold ved arbeidet og arbeidsmiljøet som kan føre til at de ansatte blir utsatt for dette. Ved trakassering skal du se på hvor, når og i hvilke situasjoner det kan skje. Ved vold og trusler nevner forskriften blant annet alenearbeid, bemanning og hvordan lokalene er utformet.

Du skal også sette inn tiltak, og følge opp den som er blitt utsatt for det. Kapittel 3A viderefører i hovedsak det gamle kapittel 23A om vold og trusler.

Fire ord avgjør om kartleggingen holder

Leser du kapittel 1A samlet, går fire krav igjen. De skiller en kartlegging som holder fra en som ikke gjør det.

Regelmessig utelukker engangsjobben

En undersøkelse i året gir ett øyeblikksbilde. Da kan det gå mange måneder før du oppdager en skjev arbeidsbelastning. Hvor ofte som er riktig, sier forskriften ikke. Det avhenger av risikoen hos dere.

Samarbeid gjelder både kartleggingen og tiltakene

Verneombudet skal med underveis, ikke orienteres i etterkant. Etter § 6-2 skal verneombudet uttrykkelig påse at det psykososiale arbeidsmiljøet er ivaretatt.

Dokumentert er kravet folk undervurderer

Du kan ha gode samtaler og rette opp reelle problemer. Likevel har du ingenting å vise fram. Arbeidstilsynet kan be om å se hvordan dere kartla, hva dere fant, hva dere bestemte og hva som skjedde.

Flere kilder gir et helhetlig bilde

Arbeidstilsynet anbefaler at kartleggingen bygger på flere kilder. De nevner undersøkelser, vernerunder og medarbeidersamtaler. Én spørreundersøkelse er et bidrag, ikke hele jobben.

Slik kommer du i gang

Reglene gjelder allerede. Har du ikke gjort noe siden nyttår, er dette en rimelig rekkefølge:

1. Gå gjennom de åtte faktorene, også trakassering og vold og trusler i kapittel 2A og 3A.
2. Finn ut hva dere allerede har av kartlegging.
3. Tett hullene med en målemetode som kan gjentas.
4. Skriv ned risikovurderingen.
5. Lag en handlingsplan med tiltak, ansvarlig og frist.
6. Informer og lær opp, slik § 1A-4 krever.

Punkt to er lettere enn det ser ut. Medarbeidersamtaler, vernerunder og sykefraværstall er kartlegging, selv om dere ikke har kalt det det.

Arbeidstilsynet har lagt ut veiledning om de nye kravene på temasiden om psykososialt arbeidsmiljø.

Kilder

• Arbeidsmiljøloven § 4-3, Lovdata
• Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 1A, 2A og 3A, Lovdata
• Kravene blir tydeligere fra årsskiftet, Arbeidstilsynet
• Psykososialt arbeidsmiljø, Arbeidstilsynet

Kontrollert 3. oktober 2026 mot Lovdata og Arbeidstilsynet. Regelverk endrer seg — sjekk kilden før du bygger en beslutning på gjengivelsen her.

Vil du se hvordan teamene dine har det?